Kavliprisvinnere 2008

 Sju fremstående forskere som har revolusjonert vår kunnskap på områdene nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk er de første vinnerne av Kvali-prisene på én millioner dollar innenfor hvert felt. Prisvinnerne er blitt valgt på grunn av sin banebrytende forskning som i betydelig grad har utvidet vår forståelse av de spesielle egenskapene ved materialer på en ekstremt liten skala, de grunnleggende kretsmønstrene i menneskehjernen og kvasarenes beskaffenhet.

Årets prisvinnere er de første som mottar de nye Kavli-prisene, som er et samarbeid mellom Det Norske Vitenskabs-Akademi, Kavli-stiftelsen og Kunnskapsdepartementet.

De tre prisene, som skal utdeles annethvert år, skal være et supplement til Nobel-prisen, som siden 1901 er blitt tildelt for prestasjoner innenfor fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred.

De sju vinnerne, fra Storbritannia, Sverige, Nederland, Japan og USA, vil motta et diplom, en medalje og en andel av prisen på USD 1 000 000 for hvert fagområde. Preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole Didrik Lærum, kunngjorde navnene på de som er valgt ut til å motta prisen, på en høytidelighet i Oslo. Kunngjøringen ble direkte overført til Columbia University i New York, der den inngikk i åpningen av den første årlige Word Science Festival.

Kavli-prisen har fått sitt navn etter og ble etablert av Fred Kavli, gründeren og filantropen som ble inspirert til en karriere som forsker og ingeniør da han i oppveksten i Norge undret seg over nordlyset på himmelen der han bodde. Han flyttet senere til USA hvor han etablerte Kavlico Corporation, som ble en av verdens største leverandører av utstyr til luftfarts- og bilindustrien og annen industri.

Under høytideligheten i New York uttalte Fred Kavli:
– Kavli-prisene ble opprettet for å anerkjenne prestasjoner innenfor de tre eksepsjonelt spennende områdene som vi mener bærer løfte om bemerkelsesverdige fremtidige oppdagelser som vil være til nytte for menneskeheten i det 21. århundret og senere.

– Helt siden jeg bodde i Norge, har jeg grunnet over universet, planeten, naturen og menneskenes underverker. Gjennom disse prisene håper vi å ære, støtte og gi anerkjennelse til forskere som ikke bare har grunnet over de samme spørsmålene, men som med sitt arbeid fullstendig har flyttet grensene for vår kunnskap.

– Vårt mål er å gjøre dette samtidig som vi øker folks bevissthet om grunnforskningens positive betydning for deres eget dagligliv.”

Astrofysikkprisen ble tildelt Maarten Schmidt ved California Institute of Technologi i USA og Donald Lynden-Bell ved Cambridge University i Storbritannia, som begge med sitt arbeid har utvidet vår forståelse av kvasarer.

I 1960-årene analyserte Schmidt kvasarenes synlige lysspektre og brukte resultatet til å forklare hvor fjernt disse galaksene med uvanlig stor lysstyrke ligger, mens Lynden-Bell viste at kvasarene får sin kraft ved at materie drives inn i massive svarte hull.

Louis E. Brus fra Columbia University i USA og Sumio Iijima fra Meijo-universitetet i Japan deler prisen i nanovitenskap for sine oppdagelser hver på sin kant av kollodiale halvleder-nanokrystaller, også kalt kvanteprikker, og karbonnanorør.

Viktige fremskritt som nå forutses på så forskjellige områder som elektronikk, miljø, energi og biomedisin, ville ikke vært mulige uten Brus og Iijimas bidrag til å forklare de uvanlige egenskapene ved partikler som er så små at elektronbevegelsen er begrenset til null eller én dimensjon.

Prisen i nevrovitenskap går til tre forskerne som sammen har påvist de grunnleggende mekanismene som styrer hvordan nettverket av celler i hjernen og ryggmargen utvikles og fungerer.

Pasko Rakic ved Yale University School of Medicine i USA har forklart hvordan nevronene i fosterhjernen organiserer seg under utvikling til det komplekse og tett sammenkoblede kretsmønsteret i hjernebarken hos voksne.

Thomas Jessell ved Columbia University i USA har påvist de kjemiske signalene bak differensieringen av tidlige stamceller til komplekse koblinger av forskjellige typer nevroner som danner nevronale kretser. Sten Grillner ved Karolinska Institutionen i Sverige har vist hvordan nevrale kretser i ryggmargen hos pattedyr genererer motoriske kommandoer for rytmiske bevegelser. Hans niøyemodell anses som det første og hittil eneste nevronale system hos virveldyr som styrer en integrert funksjon som forstås på molekylært og cellulært nivå.

Professor Sir Martin Rees, som er president i det britiske vitenskapsakademiet, sa:
– Kavli-prisen retter oppmerksomheten mot tre utfordrende og viktige forskningsområder. Valget av vinnerne fremhever hvor internasjonal moderne forskning er, og illustrerer at mange viktige fremskritt er mer avhengig av samarbeid og felles innsats enn av enkeltindivider.

Ytterligere opplysninger om hver enkelt av prisene, vinnerne og deres arbeid er gitt i forklaringene til hver enkelt pris.